Maur

På verdensbasis er det oppdaget omkring 12 500 arter av maur, hvorav 53 av disse lever fritt i Norge.  Man oppdager stadig nye arter og det er antatt at det finnes over 15 000 arter maur på Jorda. I innendørsmiljøer finnes det også flere arter som ikke kan overleve ute. Maur er sosiale insekter som lever i samfunn. Flere arter bygger bol de fleste kjenner som maurtuer. 

De fleste maur i et samfunn er uten vinger og kalles for arbeidere. Noen arter har også ufruktbare hunner som kalles soldater. Noen arter har arbeidere med forskjellige størrelser, som utfører ulike oppgaver.
Dronningene (de forplantningsdyktige hunnene) og hannene er som oftest å finne utpå seinsommeren, og de fleste har vinger. Hos noen maur arter er det imidlertid kun ett av kjønnene som har vinger. 
Noen maur arter har brodd mens andre arter har ikke brodd og kan isteden bite hardt og sprøyte «gift» i såret. Giften kalles maursyre og minner om et stoff som også fins i enkelte planter.

Av de norske maurartene påtreffes omkring 10 med jevne mellomrom i hus, men bare 3 – 4 maur arter kan forårsake materiell skade. Størrelsen varierer fra under 2 mm(spøkelsesmaur) til nesten 2 cm (stokkmaur, dronning).  Vanlig feilstavelse er mauer. 

 

Brun jordmaur

brun_jordmaurKjennetegn
Arbeiderne til brun jordmaur (Lasius brunneus) varierer i størrelse fra 3,2 til 4,5 mm. Dronningene kan bli dobbelt så lange 8 – 9 mm. Det første leddet i antennene er helt glatt uten utstående børster. Dette, i tillegg til gulbrunt bryststykke og bein, skiller brun jordmaur fra svart jordmaur. 

Les mer: Brun jordmaur

Eitermaur

eitermaurKjennetegn
Arbeiderne til eitermaur (Myrmica sp.) er små, under 5 mm i lengde. Dronningene kan komme opp i 7 mm lengde. 

Les mer: Eitermaur

Faraomaur

faraomaurKjennetegn
Faraomaur (Monomorium pharaonis) er veldig små, brungule maur med en bakkropp som er litt mørkere enn resten av kroppen. Arbeiderne er bare 2 – 2,4 mm lange. Dronningene er omtrent dobbelt så lange med sine 4 – 5 mm. Flygemaurene, det vil si dronninger og hanner, kan ikke fly selv om de har vinger.

Les mer: Faraomaur

Rød skogsmaur

rod_skogsmaurKjennetegn
Rød skogsmaur (Formica rufa-gruppen) omfatter flere arter. Arbeiderne er tofargede svarte og orangerøde. Hodet er tofarget. Dette skiller dem fra stokkmaur som har et helt svart hode. Arbeiderne til rød skogsmaur varierer i størrelse fra 4,5 til 9 mm. Flygemaurene, det vil si dronningene og hannene, er noe lengre 8 – 11 mm.

Les mer: Rød skogsmaur

Sauemaur

sauemaurKjennetegn
Arbeiderne til sauemaur (Formica fusca og F. lemani) varierer i størrelse fra 4,5 til 7,0 mm. Flygemaurene, det vil si dronninger og hanner, kan være opp til 9,5 mm lange. Det første leddet i antennene er helt glatt uten børster. Dette, og den noe større størrelsen, skiller sauemaur fra svart jordmaur. 

Les mer: Sauemaur

Stokkmaur

stokkmaurStokkmaur (Camponotus sp.) er Norges største maur med dronninger som er opp til 18 mm lange. Størrelsesvariasjonen på arbeiderne hos stokkmaur er imidlertid stor, 5 – 14 mm, så de minste stokkmaur kan lett forveksles med arbeidere av rød skogsmaur. Røde skogsmaur har imidlertid rødt og svart hode, mens stokkmaur har helt svart hode. Ryggen er humpete på skogsmaur, mens den er jevnt krummet hos stokkmaur.

Les mer: Stokkmaur

Svart jordmaur

svart_jordmaurKjennetegn
Arbeiderne til svart jordmaur (Lasius niger og Lasius platythorax. - Sukkermaur) er små, 3-5 mm lange, svarte og forekommer vanligvis i stort antall. Sukkermaur dronningene, som dukker opp som flygemaur i juli-august, er to ganger så store som sukkermaur arbeiderne og opptrer i store svermer.

Les mer: Svart jordmaur

 kakkerlakker-