Hjortelusflue

Kjennetegn
Hjortelusflua (Lipoptena cervi (L)), også kalt elgflue, er flat og krabbeliknende med kraftige klør på bena. Hodet er bredere enn langt.

Antennene er små og sitter innsunket i små groper. Kroppslengden er ca 4,5 – 5 mm.

Den fødes om høsten med vinger, men kaster vingene ved funn av vert. Korte vingestumper blir stående igjen. Etter første blodmåltid svulmer bakkroppen opp.

Adferd De nyklekte voksne hjortelusfluene flyr omkring fra september til oktober på jakt etter en vert. Når dyrene oppdages, flyr fluene målbevisst, rettlinjet og raskt mot målet, der de straks tar tilhold i hår og pels. Om de ikke finner en vert innen 5 dager vil de høyst sannsynlig dø. Har de først funnet en vert, vil de tilbringe resten av sitt liv på denne.

Det er all grunn til å tro at hjortehusflua med årene vil kunne opptre i alle områder der egnete verter finnes. Disse er i Norden elg, hjort og rådyr, sjeldnere dådyr. Aller mest tallrik blir den å elg, der det er telt opp til 10.000 individer per dyr.

Hjortelusflua kan stikke mennesker, men ikke ofte. Det er forskjellig oppfatning av stikket, men noen kan få opphovning og kløe.

Skadeomfang
Fordi en hjortelusflue kun bruker èn vert, vil den i liten grad overføre smitte fra dyr til dyr, med mindre smittestoffet har evnen til å overføres fra mor-hjortelusflue til hennes avkom mens hun dier dem.

Forebygging/Bekjempelse
Det er ikke så lett å beskytte seg mot hjortelusflua. Vanlige myggmidler gir liten beskyttelse. Det gjelder å plukke dem av så raskt de har landet. Det beste er å knipe dem med fingrene og kaste dem vekk. Har de alt kastet vingene, vil de ikke ha mulighet til å oppsøke andre dyr eller mennesker. Fra hår kan de med fordel kjemmes ut med kam.

Ta kontakt med oss nå for en uforpliktende og gratis inspeksjon. Ring oss gratis på 800 30 924, eller gå til vår kontaktside.