Tre forskjellige arter finnes hos gråspurv, sanglerke og hakkespetter. De lever på fuglenes kropp og plager derfor ikke andre dyr. Rød fuglemidd kan også forekomme tallrikt i hønsehus, kalles da rød hønsemidd, og på burfugler.
Det er særlig en art, Dermanyssus gallinae, som angriper mennesker. Denne er funnet i reder til fugler som hekker på og i hus: stær, gråspurv, tårnsvale og bydue. En annen art, Dermanyssus hirundinis, finnes i mengder i reder av svaler, men den angriper sjelden mennesker. Stikkene til disse blodsugende middene gir i varierende grad opphav til hudreaksjoner fra knapt merkbart til tydelige "insektstikkmerker" med kraftig hudirritasjon. Når stikkmerker opptrer i forbindelse med funn av denne midden, så kan det også skyldes lopper fra det samme redet. Den lange, tynne stikkesnabelen trekkes inn i kroppen når den ikke brukes.
Biologi
Fuglemidden D. gallinae er aktiv hovedsakelig om natta og oppsøker da vertsfuglene for å suge blod. Om dagen gjemmer de seg for det meste i sprekker i eller nær redet eller natteplassen for fuglen. Her legges også eggene. Hunnen legger opptil 10 egg om gangen. Det kreves et blodmåltid mellom hver eggleggingsperiode. Utviklingen fra egg til voksen kan om sommeren gjennomføres på 8-10 døgn. Larvene tar ikke næring til seg. De har bare tre par ben, mens andre stadier har fire. De to nymfestadiene krever et blodmåltid hver for å kunne utvikle seg videre. De voksne middene kan leve i 4-5 måneder uten blod. De fleste angrep av fuglemidd på mennesker er registrert i Norge fra april. Noen få tilfeller er fra høsten, august og oktober. Middene kommer inn i huset fra fuglereder gjennom sprekker i veggen, lufteventiler o.l. De kan spre seg over store deler av huset.
Bekjempelse
Middene kan være vanskelige å bekjempe med insektmidler når de er kommet inn i huset. Bekjempelsen bør bestå i å fjerne årsaken til middspredningen, redet, og behandle redeplassen med et insektmiddel. Det infiserte rommet sprøytes med sprayboks med pyretrum/pyretroid på de steder middene har vandret inn dvs. rundt ventiler og vinduer nær reirplassen. Rengjør rommet etterpå med støvsuger. Når redet fjernes, kan det lønne seg å sprøyte dette og de nærmeste omgivelsene med pyretrum (aerosolboks) for å unngå å få lopper på seg. Hønsehus behandles etter de retningslinjer som er utarbeidet av Fagsenteret for fjørfe eller etter samråd med veterinær.
Har du problemer med pelsbiller eller veggdyr? Oslo Skadedyrkontroll as tilbyr nå utlån av frysecontainer! 
Skadedyr 
Rød fuglemidd (Dermanyssus gallinae), slekten Dermanyssus, er blodsugende midd som er knyttet til fugler som har faste reirplasser som benyttes i flere år, f.eks. gråspurv, stær, bydue, taksvale, låvesvale og tårnsvale. De kan finnes i redene til disse fuglene i meget stort antall.
