Museumsbille

Kjennetegn
Museumsbillen (Anthrenus museorum) tilhører familien klannere. Den er 2,2 – 3,6 mm lang, eggformet, svart eller brunsvart og tett besatt med små skjell i hvitt og oker, slik at det dannes tre uregelmessige tverrstriper på kroppen og tre lyse flekker bak på halskjoldet. Skjellene slites lett bort, og billene vil da framstå mer og mer ensfarget svart.
Larven som er fullt utvokst 4 – 5 mm lang, bredest bak midten, gulbrune og hårete med en spisse serie hårbørster bakerst på kroppen. Disse såkalte ”pilhårene” har en forsvarsfunksjon og er samlet i seks grupper som minner om malerkoster. 

Adferd
Utviklingen fra egg til voksen bille tar gjerne ett år, men den kan også ta kortere eller lengre tid avhengig av matlaging og temperatur. Utendørs ser man oftest de voksne museumsbillene i juni. De voksne billene lever av nektar og pollen i ulike blomster, spesielt mangeblomstrete arter som skjermplanter. Larvene lever først og frest av tørre, døde insekter eller edderkopper, men de kan også spise tørre åtsler, fjær, pels og ull. De er vanlige i fuglereder som er skjermet for regn.

Skadeomfang
I tidligere tider var museumsbillen et alvorlig skadedyr i mange museum, der larvene angrep insektsamlinger og utsoppete dyr. Både i Norge og andre steder i verden er slik skade sjeldent i dag.

Det er kjent at larvene kan gnage på tekstiler av ull og silke, men få tilfeller er rapportert.

Museumsbillen kan bli tallrik der næringstilgangen er god, f. eks der det ligger mengder med døde loftsfluer i huset. Larvene kan også komme fra fuglereder i huset, f. eks lufteventiler, under takstein  eller fuglekasser. Andre kilder kan være tidligere vepsebol eller et dødt, tørt dyr i veggen. Larvene til museumsbillene vandrer mye omkring og kan lett fanges i esker med matvarer, i skuffer og skap – dermed ikke sagt at de lever av matvarene.

Museums biller biter ikke.

Forebygging/Bekjempelse
De aller fleste hus og hytter har besøk av museumsbille, men de gjør som regel ingen skade. Støvsuging eller feiing for å fjerne matkilden i form av døde insekter vil være beste metode både for forebygging og bekjempelse.

I de tilfeller der museumsbillen har gjort skade på tekstiler, vil det være å riste klærne ute eller vaske dem. Det vil også ha god effekt å varme klærne til 60 grader, f.eks i en badstue. Man kan passe på å spre klærne utover, slik at også kjernetemperaturen blir høy nok. Frysing vil trolig ha liten effekt, siden larvene fint overvintrer utendørs i norsk klima.

Ta kontakt med oss nå for en uforpliktende og gratis inspeksjon. Ring oss gratis på 800 30 924, eller gå til vår kontaktside.