Brun pelsbille

Kjennetegn
Brun pelsbille (Attagenus smirnovi) er 2,5 – 4 mm lang, rundaktig i formen med brun bakkropp og svart forkropp. Antennene er korte med treleddet kølle. Hos hannen er endeleddet i køllen like lang som resten av antennen. Hannen er dessuten mindre og smalere enn hunnen. I pannen har brun pelsbille et punktøye.
Larven er fullt utviklet ca 8 mm lang, brun med gullaktig behåring, litt gullaktig behåring, litt gulrotformet med en lang haledusk. 

Adferd
Det er larvene, og ikke de voksne billene som tar til seg næring.

Innendørsklimaet er varmt og tørt, og næring finner larvene i støv, som i stor grad består av hår, hudavfall og matsmuler. De kan også spise ulike plantefrø, tørre insekter, tørre kjøttbiter m.m. Favorittsteder synes å være under kjøleskap og komfyr, under og langsmed lister på soverom og i sprekker mellom gulplanker på alle rom. Larvene er lyssky og kryper raskt mot skjul hvis de avsløres. De voksne billene er gode flygere som oftest sees i en langsom flukt i stue og andre rom. På varme sommerdager flyr de lett fra leilighet til leilighet gjennom åpne vinduer. Dette forklarer trolig deres raske spredning i tettbygde bystrøk, og fravær der boligbebyggelsen er spredt.

Skadeomfang
På museer kan brun pelsbille gjøre stor skade på gamle klesdrakter, særlig klær laget av sel- eller reinsdyrskinn. Også i private hjem er visse skinnklær og gjenstander utsatt, spesielt de av ugarvet skinn. I mindre grad kan brun pelsbille angripe tekstiler av ull slik at det blir små hull i tøyet. Det er helst på svette, skitne ullklær som har ligget lenge i ro at skade kan oppstå.

Forebygging/Bekjempelse
Forebygging kan være lettere sagt enn gjort; billene kan komme flygende inn fra naboer, eller man kan få den med seg i bagasjen. Sikkert er det at godt renhold vil forhindre at de blir tallrike. Dette inkluderer støvsuging eller feiing på vanskelig tilgjengelige steder under komfyr og kjøleskap, i bunn av klesskap og skuffer, langs med lister, under senger, bokhyller, gulvtepper, bak skap og skuffer m.m.

Brede gulvsprekker kan tettes med fugemasse. Ulltøy bør vaskes før langtids oppbevaring, og gjerne sjekkes med jevne mellomrom.

Verdifulle stoffer og risikoutsatte pelsklær bør pakkes inn i oppbevaringsposer av plast.

I musèer er det ikke nok å bare sikre gjenstandene. For å minske bestanden i museet må også de ansattes kontorer gjennomgås med tanke på matrester.

De samme metoder som forebygging brukes til bekjempelse.

Infiserte skinngjenstander, klær eller andre tekstiler kan man med fordelbankes og/eller fryses. Alle stadier dør ved frysebokstemperatur i ett døgn eller ved å ligge ute om vinteren over tid.

En ny metode for museumsgjenstander og annet som ikke kan fryses, er bruk av lavt oksygeninnhold etter innpakking i spesialplast.

Ta kontakt med oss nå for en uforpliktende og gratis inspeksjon. Ring oss gratis på 800 30 924, eller gå til vår kontaktside.