Brunsvart melbille

Kjennetegn
Billene (Tribolium destructor) er 4 – 6 mm lange. Fargen er glinsende mørkebrun. Formen er langstrakt oval.
Larvene er 10 mm lange, som utvokste. Fargen er glinsende gulbrun med mørke hode, nakkeskjold og bakkroppspiss. Bakkroppspissen har to bakkoverettede torner.

Les mer: Brunsvart melbille

Brødbille

Kjennetegn
Brødbillen (Stegobium paniceum) tilhører familien borebiller. Den ligner den stripede borebillen, men er litt kortere, bredere og mer flattrykt. De voksne billene er 2 – 4 mm lange, rødbrune og kledd med korte, gylne hår.
Larvene blir opp til ca 55 mm lange. Der er gulhvite og krummet som en U når de ligger inne i matvarene.

Les mer: Brødbille

Flekket tyvbille

Kjennetegn
Flekket tyvbille (Ptinus fur) er 2,6 – 4,3 mm lang. Bakkroppen er eggformet og lysebrun til brunsvart med hvite flekker i fremre og bakre del. Halsskjoldet er også rundaktig med to karakteristiske hvitgule hårtuster formet som en V. Lårene er klubbeformet, dvs klubbeformet fortykket mot spissen. Hannen er mer parallellsidet, dvs mindre eggformet enn hunnen, den han lengre antenner, og de hvite flekkene på bakkroppen er mer utydelige eller fraværende. Larven til flekket tyvbille er kommaformet, gulhvit med brunt hode og ca 4 mm lang når den er fullt utvokst.

Les mer: Flekket tyvbille

Fleskeklanner

Kjennetegn
Fleskeklanneren (Dermestes lardarius) eller fleskebille tilhører familien klannere. De voksne 7 – 9 mm lange billene er lett kjennelige på den svarte kroppen med et grått tverrbånd over forreste del av dekkvingene. Tverrbåndet har seks svarte prikker. Larvene blir opp til 15 mm lange. De er mørkebrune med gulhvit underside. Larven er tydelig leddet og sterkt håret. Nær bakkroppspissen på oversiden har den to krumme, bakkoverbøyde kroker.

Les mer: Fleskeklanner

Frøbille

Adferd
I Norge har vi flere frittlevende Bruchus-arter på viltvoksende erteplanter, særlig av flatbergslekten. Disse billene legger egg om våren og sommeren på de nydannede belgene og de små larvene som klekker spiser seg gjennom belgen og inn i frøene, bare en larve i hvert frø. Biller blir så utviklet utover høsten, men overvintrer inne i frøene til neste vår. Fra frø eller erter som tas inn i varme lokaler, vil billene krype fram om høsten og vinteren.

Les mer: Frøbille

Husbukk

Husbukken er en bille som har spesialisert seg på å leve av tre.
Den er helt avhengig av hus for å overleve i Norge.

Den angriper først og fremst bartrevirke, dvs. furu og gran.
Husbukklarven lever inne i trevirke der den spiser seg frem i svingete ganger. Den etterlater seg et lyst, løst boremel i gangsystemet. Om trevirket blir fuktig sveller borremelet og begynner å falle ut fra sprekker. Under høysommeren svermer billene. De bryter ut gjennom trevirket for å parre seg. Flyvehullene er ovale og ca 4x8 mm.

Billen blir 7-20 mm.

Husbukken finnes i indre fjordstrøk på Møre, Sogn, på sørlandskysten opp til Larvik og på en øy på Hvaler.

Huseiere kan tegne en spesiell forsikring mot husbukken herjinger.

Angriper trevirke

Korngnager

Kjennetegn
Korngnageren tilhører billefamilien ostomatidae. Det er en forholdsvis stor, 10 mm lang, svart bille med noe flattrykt kroppsform og tydelig innsnøring, talje, mellom bryst og bakkropp.
Larven blir opptil 15 mm lang. Den er skittenhvit med brunsvart hode og ryggplate med to bakkoverrettede horn.

Les mer: Korngnager

Museumsbille

Kjennetegn
Museumsbillen (Anthrenus museorum) tilhører familien klannere. Den er 2,2 – 3,6 mm lang, eggformet, svart eller brunsvart og tett besatt med små skjell i hvitt og oker, slik at det dannes tre uregelmessige tverrstriper på kroppen og tre lyse flekker bak på halskjoldet. Skjellene slites lett bort, og billene vil da framstå mer og mer ensfarget svart.
Larven som er fullt utvokst 4 – 5 mm lang, bredest bak midten, gulbrune og hårete med en spisse serie hårbørster bakerst på kroppen. Disse såkalte ”pilhårene” har en forsvarsfunksjon og er samlet i seks grupper som minner om malerkoster. 

Les mer: Museumsbille

Pelsbille

Kjennetegn
Pelsbillen (Attagenus pellio) er 3,5 – 5,5 mm lang og 3 – 3 mm bred. Den er ensfarget mørkebrun til nesten svart og med to små flekker av hvite til gule hår på ryggen, en på hver dekkvinge.

Larvene blir opp til 1 cm lange. Kroppsformen er jevnt avsmalnende bakover. Fargen er brun og kroppen er dekket av brune, glinsende bakoverrettede hår. Bakkroppspissen ender i en ganske stor, penselformet hårdusk.

Les mer: Pelsbille

Sagtannet melbille

Kjennetegn
Den sagtannete melbillen (Oryzaephilus surinamensis) er en liten sjokoladebrun, ganske flat bille ca 3  mm lang og ca 1 mm bred. Typisk for slekten er at forbrystets sidekanter har seks små tenner på hver side. Derav navnet sagtannet. Larvene er langstrakte, 3 – 4 mm, gulhvite med brunt hode.

Les mer: Sagtannet melbille

Sankthans-oldenborrer

Kjennetegn
Sankthans-oldenborrer (Amphimallon solstititalis) er en ganske stor bille, 14 – 18 mm lang. Fargen er gulbrun. Kroppen er lodden av gulbrune hår. Dekkvingene har få hår. Den skiller seg fra nærstående arter ved at bakkroppsspissen, som ikke er skult av dekkvingene, har tett behåring.

Les mer: Sankthans-oldenborrer

Sebraklanner

Kjennetegn
Billen Sebraklanner (Trogoderma angustum) er på størrelse med vepsebolklanneren, som den lett kan forveksles med, særlig på larvestadiet. Hunnen er større enn hannen. Billene er brunsvarte med tre rødgule tverrbånd over dekkvingene. De lyse tverrbåndene er forsynt med hvite hår og danner derfor tre markerte, hvite, bølgete bånd over dekkvingene. Resten av dekkvingene har svarte hår. Forbrystet og hodet har hovedsakelig hvit behåring. Hannen har parallelle kroppsider, mens hunnen er bredere bak. De 11- leddete antenne er forskjellige hos hun og han.

Les mer: Sebraklanner

Stor melbille

Kjennetegn
Stor melbille (Tenebrio molitor) er en brunsvart 12 – 18 mm lang bille med langstrakt, noe flattrykt kroppsform. Larvene er gulbrune og nærmest sylindriske med ganske hard, glatt og skinnende overflate. De blir opp til 30 mm lange.

Les mer: Stor melbille

Stripet borebille

Kjennetegn
Alle billene i denne familien har et hode som er gjemt under brystskjoldet, og med noen få unntak, tre lange antenneledd ytterst. Som voksen er stripet borebille 2,5 – 4,0 mm lang, brun med mange langsgående striper på dekkvingene. Dekkvingene har nedliggende hår. Stripet borebille kan lett forveksles med brødbille, som også er vanlig innendørs.

Stripet borebille (Anobium punctatum) har lokale navn som mit, mott og mår.

Les mer: Stripet borebille

Tobakksbille

Kjennetegn
Tobakksbillen (Lasioderma serricorne) er 2 – 3 mm lang, eggformet og enfarget brungul. Antennene er sagtakkete og ryggsiden glatt. Hele kroppen har spredte, gyllne, utstående hår. Sett fra siden er den ”lutrygget” i den forstand at hodet vender nedover under ryggen. Larven til tobakksbillen er som ferdig utviklet ca 4 mm lang og gulhvit med krum kropp. Hode og bein er lysebrune.

Les mer: Tobakksbille

Vepsebolklanner

Kjennetegn
Vepsebolklanneren (Reesa vespulae) er som voksen bille variabel i størrelse, 2,2 – 5,0 mm lang. Hode, forbryst, fremre del av dekkvingene og en stripe langs midtstrømmen er svarte. Dekkvingene er ellers brune med et lysere felt i forreste tredjedel  og ett i spissen. De lyse feltene har lys behåring, mens resten av behåringen er svart. Antennene har en svakt avsatt fireleddet kølle. Det finnes bare hunner.
Larven blir opp til 5 – 6 mm lang. Kroppen er langstrakt og smalner bakover. Oversiden er dekket av tett brun behåring og undersiden hvit og nesten hårløs. De tre siste bakkroppsledd har på oversiden hvert sitt tverrband av tettåstående, bakoverrettede hår.

Les mer: Vepsebolklanner